En fersk doktorgradsstudie fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo kaster nytt lys over hvordan barn forholder seg til foreldrenes samlivsbrudd, og viktigheten av deres deltakelse i mekling. Studien understreker et skifte fra tradisjonelt fokus på høykonfliktfamilier til å forstå hvordan barn i familier med lavt til moderat konfliktnivå skaper mening i denne prosessen.
Hvert år opplever om lag 10.000 foreldrepar i Norge samlivsbrudd, og for familier med barn under 16 år er mekling obligatorisk.
Denne avhandlingen, utført av Trine Charlotte Eikrem, dykker dypt inn i hva barns deltakelse i mekling faktisk innebærer for familiene det gjelder.
Bidra til bedre utviklingsbetingelser for barna
Eikrems forskning fremhever at barns deltakelse i mekling må sees i en bredere sosial og kulturell kontekst. Ved å anerkjenne at en familie som gjennomgår et samlivsbrudd er én av mange måter å være familie på, kan fagpersoner og meklere bedre møte disse familiene med kunnskap om vanlige familieliv.
Studien foreslår konkrete spørsmål som kan styrke foreldrenes omsorgspraksis og bidra til bedre utviklingsbetingelser for barna, samtidig som den understreker behovet for å støtte barn i å forstå og gi mening til det som skjer rundt dem.
I motsetning til tidligere skilsmisseforskning som ofte har sentrert rundt høykonfliktfamilier, retter denne studien oppmerksomheten mot familier der konfliktnivået er lavt til moderat.
Ved hjelp av kvalitative intervjuer med barn (6-12 år) og foreldre fra 15 familier, tar studien i bruk en sosiokulturell tilnærming der meningsskaping er et sentralt element.
Inspirert av livsformsintervjuet, utforsker intervjuene konkrete hendelser og hvordan disse oppleves og forstås av barna og foreldrene.
Usikkerhet og betydningen av sammenhengende historier
Resultatene fra studien viser at både foreldrenes invitasjon til og gjennomføring av barnas deltakelse i meklingen er preget av usikkerhet. Foreldre var ofte usikre på hvordan de skulle informere barna, og barna var i mange tilfeller uforberedt på prosessen.
Meklingen tenderte til å ligne mer på en terapeutisk samtale med fokus på barnas følelser, og foreldrenes primære prioritet var å beskytte barna. Denne beskyttelsen ble muliggjort gjennom tillit og samarbeid mellom foreldrene.
Ble påvirket av klassekamerater og medier
Studien avdekket også at barnas erfaringer og historier om skilsmisse ble påvirket av klassekamerater og medier. Det å ha en sammenhengende og forståelig skilsmissehistorie å dele med andre fremsto som viktig for barna.
Manglende forståelse for hva som har skjedd, kan skape utfordringer, noe som understreker viktigheten av å fokusere på barnas meningsskaping.
Det er også avgjørende å engasjere foreldre i samtaler om hvordan omsorgsarbeidet både endres og videreføres etter et samlivsbrudd, heter det i studien.
Fotos: Pixel / Cottonbro (hovedbilde) og Tori Flaatten Halvorsen (portrettbilde)
