Effektiv og god kommunikasjon med ekspartneren etter skilsmissen er er ikke lett og kan være en tålmodighetsprøve. Å kommunisere godt med en ekspartner etter en skilsmisse kan være en utfordring, spesielt når barn er involvert.
Målet er å etablere en respektfull og konstruktiv dialog som minimerer stress for alle parter, og aller viktigst, beskytter barnas velvære.
Redaksjonen til EnklereSkilsmisse.no får en del spørsmål fra lesere om dette:
– Hva er best å gjøre?
– Hvordan bør du gå fram for å få til knirkefri og mindre irriterende kommunikasjon?
Derfor har vi laget er en grundig gjennomgang av viktige prinsipper og strategier slik at du kan oppnå bedre kommunikasjon med din ekspartner:
Unngå anspente interaksjoner – vern om barnas trygghet
En av de viktigste reglene er å unngå unødvendig drama og krangling, spesielt når barna er til stede. Barn er sensitive for foreldrenes følelser og konflikter. Anspente interaksjoner kan skape:
Stress og engstelse: Barn kan føle seg usikre og redde når de vitner om konflikter mellom foreldrene sine.
Lojalitetskonflikter: De kan føle seg presset til å velge side, noe som er en enorm emosjonell byrde.
Negativ innvirkning på utviklingen: Langvarig eksponering for foreldrekonflikter kan påvirke barnas mentale helse og evne til å danne sunne relasjoner.
Prioriter alltid barnas behov for et trygt og stabilt miljø. Hvis en diskusjon er uunngåelig, ta den et annet sted og på et annet tidspunkt enn når barna er i nærheten.
Les også: Knust, men ikke knekt: Veien gjennom samlivsbruddet
Klar og respektfull kommunikasjon
BIFF-systemet er en anerkjent metode for å strukturere kommunikasjonen i vanskelige situasjoner. På norsk står dette for Kortfattet, Informativt, Vennlig og Bestemt.
Ved å følge disse prinsippene kan du forbedre klarheten og redusere risikoen for misforståelser og nye konflikter:
Kortfattet (Brief): Hold meldingene dine korte og konsise. Unngå lange utredninger, emosjonelle utbrudd eller å dra inn fortiden. Gå rett på sak.
Eksempel:
I stedet for å si “Jeg er så lei av at du alltid er sen med barnebidraget, det er utrolig frustrerende og påvirker meg økonomisk,” prøv heller å si “Kan du vennligst informere meg om når barnebidraget for denne måneden vil bli overført?”
Informativt (Informative): Vær tydelig og direkte i din kommunikasjon. Gi all nødvendig informasjon, men ikke mer. Unngå tvetydighet, hinting eller antagelser.
Eksempel:
I stedet for å si “Jeg kan ikke hente barna i dag, så du må gjøre det,” prøv heller med “Jeg har en uventet timeavtale kl. 16:00 i dag og kan derfor ikke hente barna på SFO. Kan du hente dem i dag, eller må vi finne en annen løsning?”
Vennlig (Friendly): Selv om dere ikke lenger er et par, er det avgjørende å opprettholde en høflig og respektfull tone. Bruk et nøytralt og objektivt språk. Dette signaliserer at du er interessert i et samarbeid, ikke en konflikt.
Eksempel:
Bruk fraser som “Hei,” “Takk,” og “Vennligst” og unngå sarkasme, nedlatende tone eller anklager.
Bestemt (Firm): Vær tydelig på dine behov, grenser og forventninger. Sett sunne grenser for å beskytte din egen velvære og for å sikre at avtaler overholdes. Vær konsekvent i dine krav.
Eksempel:
Hvis det er en klar avtale om henting, kan du si: “I henhold til avtalen er det min tur til å hente barna kl. 15:30. Kan du bekrefte at du vil være der til da?”
Les også: Samvær etter samlivsbrudd: Slik skaper dere en god avtale for barna
Fokuser på det praktiske og fremtiden
For å unngå å trigge gamle konflikter og følelser, hold kommunikasjonen strengt fokusert på praktiske saker som direkte påvirker barna eller felles ansvar. Dette kan inkludere:
Barnas behov: Hente- og bringetider, skolearrangementer, helseavtaler, fritidsaktiviteter, utdanningsplaner, osv.
Økonomi: Barnebidrag, felles utgifter relatert til barna, avtaler om større anskaffelser.
Logistikk: Ferieplaner, endringer i timeplaner, og andre praktiske arrangementer.
Unngå å diskutere relasjonens fortid, skyldspørsmål, eller personlige følelser. Disse temaene hører ikke hjemme i en praktisk samarbeidskommunikasjon.
Les også: Å snakke positivt om den andre forelderen er avgjørende
Fordeler med skriftlig kommunikasjon
I mange tilfeller er skriftlig kommunikasjon – via e-post, tekstmeldinger eller dedikerte apper for ekspartnere – den mest hensiktsmessige metoden. Dette gir flere fordeler:
Dokumentasjon: Skriftlig kommunikasjon gir en klar oversikt over hva som er avtalt, noe som kan være nyttig ved uenigheter.
Tid til ettertanke: Begge parter får tid til å formulere responsen sin uten press, noe som reduserer risikoen for impulsive og følelsesladde svar.
Unngår misforståelser: Skriftlige meldinger er ofte mer presise enn muntlige, og man kan lese gjennom for å sikre at budskapet er klart.
Reduserer ansikt-til-ansikt-konflikt: Hvis ansikt-til-ansikt-interaksjoner ofte eskalerer, kan skriftlig kommunikasjon bidra til å deeskalere situasjonen.
Det er viktig å bruke den skriftlige kommunikasjonen på en konstruktiv måte, og ikke som en plattform for å lufte frustrasjon!
Les også: Dette er vanlig å tenke om eks-kjæresten etter skilsmissen
Husk formålet: Barnas beste og en fredelig fremtid
Det overordnede målet med kommunikasjon etter en skilsmisse er å skape en så fredelig og konstruktiv relasjon som mulig. Dette er ikke for din skyld, men for barnas.
Barna trenger to foreldre som kan samarbeide, selv om de ikke lenger er et par. Ved å praktisere disse kommunikasjonsstrategiene legger du grunnlaget for:
Stabile barneforhold: Barn som opplever at foreldrene samarbeider, har større sannsynlighet for å tilpasse seg skilsmissen bedre.
Redusert stress: For alle involverte, da det minimerer unødvendige konflikter.
Et positivt forbilde: Du viser barna hvordan man håndterer vanskelige relasjoner på en moden og respektfull måte.
Å investere i god kommunikasjon med ekspartneren er en investering i barnas fremtid og din egen sjelefred. Det krever tålmodighet, disiplin og et klart fokus på det som er viktigst.
Les også: Dette er best for barna etter skilsmissen
Foto: Pexels / Polina Zimmerman
