Skilsmissebarna blir ofte gjest i eget liv: Vi glemmer den psykologiske hjemløsheten barn opplever. En skilsmisse er juridisk sett en oppløsning av et ekteskap. For barna er det imidlertid et langt mer komplekst fenomen; det er oppløsningen av deres kjente verden.
Mens det fysiske tak over hodet er sikret, kan skilsmissen eller et samlivsbrudd utløse en dyp og skjult smerte hos barnet: følelsen av å være en gjest i eget liv, permanent frakoblet følelsen av å høre hjemme.
Den emosjonelle skytteltrafikken
I Norge er delt bosted og hyppig veksling mellom foreldrehjemmene blitt normen. På overflaten virker det rettferdig og balansert: barnet får like mye tid med begge foreldre.
Men for mange barn er denne konstante pendlingen en kilde til stress og rotløshet. Hver uke, eller annenhver uke, er de pakket og klare for å flytte.
De er aldri helt ferdige med å pakke ut i det ene huset før det er tid for å pakke ned og dra til det neste.
Denne syklusen fører til en alvorlig utfordring for identitet og tilhørighet:
Fysisk utrygghet: Barnet mister sitt faste, ukrenkelige tilholdssted. De må lære seg å leve med at deres eiendeler, leker og klær er delt eller konstant på reisefot.
«Gjest»-følelsen: I stedet for å eie plassen, opplever barnet seg som en besøkende. De må ofte be om lov til å bruke gjenstander eller rom, og de føler seg sjelden komfortable nok til å slappe av i en dyp, fundamental forstand. Dette er spesielt merkbart når de bor hos en forelder som har fått ny partner og kanskje stesøsken; da er de plutselig én av mange, ikke lenger fokuspunktet, og de må forholde seg til en andres etablerte dynamikk og regler.
Les også: Barnets lovfestede rett til å bli hørt i en skilsmisse eller etter et samlivsbrudd
Når familien dør: tapet av fundamentet
Følelsen av hjemløshet handler ikke bare om logistikken ved to adresser; det er et emosjonelt fenomen knyttet til tapet av familien slik den var.
Skilsmisse er et massivt tap for barnet, ofte sammenlignet med et dødsfall. Familiens struktur – det trygge fundamentet – er borte.
Denne dype sorgen, som voksne ofte overser i sitt eget skilsmissedrama, gjør at barnet føler seg forlatt og alene i sin opplevelse.
Les også: Slik finner du den beste løsningen for barnas nye hjem (uten å gå til krig)
Dette skjer med barnet ditt
Selv om foreldrene er til stede, kan barnet føle seg emosjonelt hjemløst fordi:
Den kognitive dissonansen: Barnet har en innebygd forventning om at foreldre hører sammen. Når dette brutale faktum endres, rystes deres grunnleggende forståelse av verden og sikkerhet.
Mangelen på et «oss»: Før hadde barnet én enhet å navigere i. Nå må de forholde seg til to separate, og ofte konkurrerende, systemer. Dette krever konstant mental energi for å tilpasse seg ulike regler, forventninger og ofte foreldrenes ulike følelsesmessige tilstander. Barnet mister den enheten som ga definisjon og mening, og blir stående igjen med en sårbarhet og en emosjonell frakobling.
Veien fra gjest til beboer: Hvordan gjenopprette tilhørigheten
Foreldre har et stort ansvar for å dempe denne følelsen av emosjonell hjemløshet. Målet må være å hjelpe barnet med å etablere to trygge ankerpunkt i stedet for å bli en rotløs pendler.
Les også: Slik snakker du med barn om skilsmisse: En aldersguide for foreldre
Gi barnet eierskap og kontroll
Selv om det er to hjem, må barnet få en følelse av at begge er deres egne.
Et hellig rom: Sørg for at barnet har sitt eget rom, eller i det minste et fast hjørne, som kun er deres. De skal ikke trenge å pakke ned favorittleken eller -boken; den skal ha sin faste plass i begge hjem.
Delta i innredning: La barnet ta aktive valg i innredningen av rommene. Ved å la dem henge opp plakater eller velge farger, skaper man en følelse av eierskap.
Respekt for personlige gjenstander: Den nye partneren eller stesøsken må instrueres i å respektere barnets ting og rom som barnets private sfære.
Les også: Skilsmisse? Start her: Lag en foreldreplan om barna som holder
Etablering av emosjonell stabilitet
Tilhørighet skapes gjennom rutiner og følelsesmessig tilstedeværelse, ikke bare gjennom fysiske objekter.
Forutsigbarhet: Selv om adressen endres, må ritualene være stabile. Samme sengetidsrutine, samme frokost, eller faste dager for spesielle aktiviteter skaper en kontinuitet.
Fokus på velkomst: Foreldre bør gjøre en ekstra innsats for å markere overgangsdagen som en velkomstdag, ikke bare en logistikkdag. Dette kan være en favorittmiddag eller en dedikert «pratestund» for å koble på igjen.
Unngå svertebilder: Det er kritisk at foreldre unngår å snakke negativt om den andre forelderen. Dette er veldig viktig! Dersom ikke vil få høre av det av barnet når det blir eldre. Når en forelder blir svertet, føler barnet seg dratt i to retninger. Barnet er en del av begge foreldrene, og et angrep på den ene er et angrep på barnets identitet og tilhørighet.
Les også: Foreldreplanen som redder barna fra krangling etter bruddet
Husk på dette
Å anerkjenne at barnet ditt kanskje føler seg som en gjest, er det første skrittet mot å gi dem tilbake følelsen av å høre hjemme. Dersom du nylig er skilt eller har opplevd et samlivsbrudd må du ta barnet på alvor og starte med det vi tar opp i dag.
Skilsmisse er et tap av ett hjem, men det kan også være starten på to nye, trygge hjem.
Her får du hjelp – nyttige ressurser
Les også: Se vår liste over nyttige ressurser der du kan få profesjonell hjelp
Familievernkontoret: Finn ut hvor nærmeste Familiekontor er. Her kan dere få veiledning og mekling i en trygg setting. Det er gratis og lett tilgjengelig over hele landet.
Bufdir: Direktoratet for barn, ungdom og familie har mye nyttig informasjon og veiledning.
Domstolene: Her finner du informasjon om den juridiske prosessen dersom dere ikke blir enige om hvor barna skal bo.
Foto: Pexels / Mikhail Nilov
