Økonomisk oppgjør ved skilsmisse eller samlivsbrudd: Hvem sitter igjen med forbruksgjelden? For mange par er håndteringen av felles gjeld, spesielt forbruksgjeld – altså usikret gjeld som forbrukslån og kredittkortgjeld – en kilde til stor usikkerhet og potensiell konflikt.
Med en skilsmisserate på rundt 50 prosent i Norge er dette et aktuelt tema for mange. Fordi forbruksgjeld ofte er dyr, er det avgjørende å forstå reglene for gjeldsdeling for å sikre en rettferdig og håndterbar økonomisk fremtid.
En skilsmisse eller et samlivsbrudd er blant livets mest krevende overganger, både emosjonelt og økonomisk. Og ofte kommer diskusjonen om hvem som skal betale forbruksgjelden op som et ampert tema.
Les også: Skjæringsdatoen ved separasjon: Dagen som definerer økonomien din
Hovedregelen for ektefeller: likedeling
Når et ekteskap oppløses, er utgangspunktet i norsk rett at ektefellenes samlede felleseie – både verdier og gjeld – skal deles likt. Dette prinsippet kalles likedeling.
Dersom et forbrukslån er tatt opp av begge ektefeller i fellesskap under ekteskapet, skal ansvaret for lånet som hovedregel deles likt i skifteoppgjøret.
Dette gjelder også selv om lånet kun står i én ektefelles navn, hvis midlene reelt sett er brukt til felles formål eller investeringer som begge har hatt nytte av. Typiske felles formål er oppussing av felles hjem, kjøp av bil/båt, eller familieferier.
Husk: Likedeling betyr at nettoverdien (verdier minus gjeld) av felleseiet deles på to. Fradrag for gjelden gjøres før den endelige delingen.
Les også: Samboerskapets økonomiske fallgruver etter samlivsbruddet
Skillet mellom ansvar utad og innad
Ved et samlivsbrudd er det essensielt å skille mellom to typer gjeldsansvar:
| Type ansvar | Forklaring | Hva betyr det i praksis? |
| Utad (overfor banken) | Kreditor (banken) kan kun kreve betaling fra den eller de som har signert låneavtalen. | Har begge signert, hefter dere solidarisk overfor banken – banken kan kreve hele beløpet fra hvem som helst av dere. |
| Innad (mellom ektefellene) | Hvem av ektefellene som internt i skifteoppgjøret skal bære kostnaden, uavhengig av hvem som står som låntaker. | Selv om banken kun kan kreve betaling fra én, kan den andre ektefellen likevel måtte dekke deler av gjelden internt, basert på hvem som hadde nytte av lånet. |
For å avgjøre det interne ansvaret, vil sentrale momenter være:
Hvilken enighet eller fellesskap lå bak låneopptaket?
Ble lånet benyttet til felles beste (f.eks. et felles prosjekt)?
Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?
Les også: Dette er de økonomiske konsekvensene av samlivsbruddet
Unntak fra likedeling: når gjelden ikke deles likt
Det finnes flere viktige unntak fra hovedregelen om likedeling som kan føre til at forbrukslån ikke deles likt:
Gjeld fra før ekteskapet: Gjeld som ble stiftet før ekteskapet ble inngått, er den enkeltes personlige gjeld. Hvis du tok med deg et forbrukslån inn i ekteskapet (f.eks. til en skjønnhetsoperasjon), er din partner ikke ansvarlig for å betale ned denne gjelden når dere skiller dere.
Gjeld stiftet av én ektefelle alene til personlig formål: Hvis kun den ene ektefellen signerte på lånet, og pengene utelukkende ble brukt til vedkommendes personlige formål (personlig forbruk, hobbyer, gambling, eller investeringer uten den andres kjennskap), vil vedkommende normalt bære ansvaret for lånet alene i det interne oppgjøret.
Særeie og skjevdeling: Reglene om gjeldsavleggelse kan også spille inn. Ektefeller som har særeie eller holder midler utenfor delingen (skjevdeling), kan kun gjøre fradrag for forbruksgjeld for en forholdsmessig del i felleseiemidlene.
Les også: Separert? Slik påvirker bosituasjonen din økonomiske støtte
Samboere: hver beholder sitt (som hovedregel)
For samboere gjelder ikke ekteskapsloven, og det finnes ingen generell lovregulering for det økonomiske oppgjøret.
Utgangspunktet er at hver samboer beholder sine egne eiendeler og sin egen gjeld. Dersom samboere har tatt opp lån sammen, er de solidarisk ansvarlige utad, men må internt bli enige om fordelingen basert på nytte og eventuelle samboeravtaler. En skriftlig avtale er gull verdt!
Les også: Slik sikrer du barnas økonomiske trygghet etter skilsmissen
Praktisk håndtering av forbruksgjelden
Å navigere gjeldsfordelingen krever en strukturert tilnærming:
Skaff fullstendig oversikt og dokumentasjon: Samle inn alle låneavtaler, kontoutskrifter (som viser bruken) og skattemeldinger. Ektefeller har rett til innsyn i hverandres skattemeldinger for ekteskapsårene.
Inngå skriftlig avtale: Dere har full avtalefrihet i skilsmisseoppgjøret. For å unngå fremtidige konflikter, må alle avtaler om fordeling av gjeld nedfelles skriftlig i en skifteavtale.
Kontakt banken for å endre ansvaret utad: En intern skifteavtale endrer ikke det utadrettede ansvaret. Dere må kontakte banken for å diskutere muligheten for å:
- Dele opp felles lån i to separate lån (krever at hver part er kredittverdig).
- Overføre ansvaret for hele lånet til den ene parten (krever bankens godkjennelse)
Vurder refinansiering: Refinansiering av smålån og kredittkortgjeld kan samle gjelden, gi lavere rente og bedre betalingsvilkår. Dette kan gi en bedre økonomisk start for begge parter.
Søk profesjonell hjelp ved uenighet: Hvis dere står fast, bør dere søke mekling eller bistand fra en advokat med spesialisering i familierett.
Les også: Snakk med banken med en gang ved skilsmisse eller samlivsbrudd
Viktig sluttprinsipp i forbindelse med fordeling av forbruksgjeld
Uansett intern uenighet, oppretthold betjeningen av lånet overfor banken.
Mislighold fører til inkassokrav og betalingsanmerkninger, noe som vil vanskeliggjøre fremtidig låneopptak og kreditt.
Les også: Dette koster skilsmissen deg
