Som forelder eller omsorgsperson er du barnets viktigste beskytter og veileder. Kjernen i alle avgjørelser som berører barnet er prinsippet om barnets beste. I tett samspill med dette ligger barnets rett til å bli hørt – en fundamental og juridisk forankret rettighet som sikrer at barnet får påvirke sitt eget liv.
Denne retten er ikke bare en etisk retningslinje, men en sterk juridisk forpliktelse i Norge.
Den er nedfelt i selveste Grunnloven (§ 104) og FNs barnekonvensjon (Artikkel 12), i tillegg til at den er regulert i Barneloven (§§ 31–33).
Dette betyr at i alle handlinger og avgjørelser som gjelder barnet ditt – fra hvor det skal bo til helsehjelp det mottar – skal barnets stemme hensyntas.
Les også: Slik finner du den beste løsningen for barnas nye hjem (uten å gå til krig)
Dette innebærer retten til å bli hørt for deg som forelder
Retten til å bli hørt gjelder for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter. Det er ingen nedre aldersgrense. Ditt ansvar er å sørge for at barnets medvirkning er reell og meningsfull.
Retten består av fire viktige elementer du må ivareta:
Informasjon: Barnet har rett til å få tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Du må forklare hva som skjer i saken slik at barnet forstår situasjonen.
Medvirkning: Du skal lytte til barnets mening og ta den på alvor. Dette betyr ikke at barnet bestemmer utfallet, men at dere voksne må inkludere barnets perspektiv i beslutningsgrunnlaget.
Selvbestemmelse (frivillighet): Barnet har rett til å uttrykke seg fritt. Ingen barn skal tvinges til å uttale seg. De bestemmer selv om, hva og med hvem de vil snakke. Du må respektere om barnet trekker seg fra prosessen.
Tilrettelegging: Du er ansvarlig for å skape et trygt miljø og sørge for at barnet får uttrykke seg på en barnevennlig måte.
Fremme barnets beste
Barnets beste som hovedprinsipp: Alle avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær skal tas med utgangspunkt i hva som er barnets beste. Å høre barnet er en grunnleggende del av denne vurderingen.
Bedre tilpasning: Forskning viser at barn som blir hørt av foreldrene sine, har det bedre etter samlivsbruddet. De som får uttale seg, avfinner seg ofte lettere med utfallet, selv om det ikke blir nøyaktig som de ønsket.
Psykologisk og emosjonell støtte
Redusere lojalitetskonflikter: Barn er ofte lojale mot begge foreldre og kan være redde for å såre en av dem. Ved å bli hørt av en nøytral part (som mekler eller sakkyndig) eller av foreldrene på en trygg måte, kan barnet få uttrykt sine reelle behov uten å måtte velge.
Validere følelser: Skilsmisse eller et samlivsbrudd mellom foreldrene er en stor endring og kan føre til følelser som sinne, sorg, forvirring og frykt. Når barnets opplevelser og følelser blir lyttet til og anerkjent, får barnet en bedre mulighet til å bearbeide situasjonen.
Skape forutsigbarhet: Å snakke med barnet om den nye hverdagen (bosted, samvær, flytting) gir barnet en følelse av forutsigbarhet og kontroll i en usikker tid.
Å lytte til barnet betyr altså å anerkjenne deres perspektiv, oppfylle deres rettigheter, og sikre at de får den beste mulige ordningen for sin utvikling og trivsel etter bruddet.
Les også: Slik snakker du med barn om skilsmisse: En aldersguide for foreldre
Vektlegging av barnets mening: alder og modenhet
Barnets mening skal vektlegges i samsvar med deres alder og modenhet. Modenheten kan også handle om barnets evne til å forstå konsekvensene av det de mener, og hvor reflekterte synspunktene er.
Norsk lov har satt klare terskler, spesielt i saker om foreldreansvar, bosted og samvær:
Fra 7 år: Barnet har en lovfestet rett til å bli hørt før det tas avgjørelser om personlige forhold.
Fra 12 år: Det skal legges stor vekt på hva barnet mener.
Viktig presisering: Uansett alder og modenhet har Høyesterett presisert at barn ikke skal pålegges det tunge ansvaret det er å måtte velge mellom sine foreldre. Dette ansvaret ligger hos de voksne.
Les også: Skilsmisse? Start her: Lag en foreldreplan om barna som holder
Hvor gjelder retten? (de viktigste områdene)
Retten til å bli hørt gjelder i alle forhold som angår barnet – både hjemme og overfor det offentlige.
1. I familie- og rettssaker (Barneloven): Ved samlivsbrudd har foreldrene fullt ansvar for å ivareta barnets rett til å bli hørt i spørsmål om fast bosted og samvær. Enhver avtale må være til barnets beste. I saker for domstolen har dommeren en plikt til å sørge for at barn over 7 år blir hørt, enten direkte eller via en sakkyndig. Etter høringen er dommeren ansvarlig for å informere barnet om resultatet og forklare hvordan barnets mening ble hensyntatt.
2. Barnets begrensede selvbestemmelsesrett: Selv om barnet er umyndig (under 18 år), øker retten til selvbestemmelse gradvis.
Penger: Barnet har rett til å bestemme over penger de har tjent selv eller fått i gave.
Arbeid: Fra fylte 15 år kan barnet inngå arbeidsavtaler selv. De kan også si opp en arbeidsavtale uansett alder.
3. Overfor offentlige myndigheter: Retten gjelder også når barnet er i kontakt med offentlige instanser som helsevesenet, UDI eller Statsforvalteren (ved vergemålssaker). Det er et prinsipp som gjelder på systemnivå for å sikre at tjenester og politikk utvikles med barns beste i mente.
Les også: Foreldreplanen som redder barna fra krangling etter bruddet
Hvorfor er barnets stemme så viktig?
Å sikre barnets medvirkning er ikke en formalitet; det er en investering i barnets utvikling og familiens velvære.
Bedre avgjørelser: Barn og unge er eksperter på eget liv. Deres unike kunnskap er nødvendig for at dere som foreldre, og andre voksne, skal kunne fatte avgjørelser som faktisk er best for dem.
Mestring og eierskap: Når barn får medvirke, får de eierskap til egen situasjon. Dette er essensielt for å bygge mestringsopplevelse, motivasjon og en sunn utvikling av selvfølelse.
Bedre politikk: At barnets stemme blir hørt, bidrar i det lange løp til en bedre og mer barnevennlig politikk.
Det er vårt voksne ansvar å sørge for at barnets stemme ikke bare blir hørt, men at den teller.
Her får du hjelp – nyttige ressurser
Les også: Se vår liste over nyttige ressurser der du kan få profesjonell hjelp
Familievernkontoret: Finn ut hvor nærmeste Familiekontor er. Her kan dere få veiledning og mekling i en trygg setting. Det er gratis og lett tilgjengelig over hele landet.
Bufdir: Direktoratet for barn, ungdom og familie har mye nyttig informasjon og veiledning.
Domstolene: Her finner du informasjon om den juridiske prosessen dersom dere ikke blir enige om hvor barna skal bo.
Foto: Pexels / Cottonbro
