Når dere foreldre skiller lag, er det avgjørende å formidle informasjonen til barna på en måte de kan forstå og bearbeide. Hva som er “passende” avhenger i stor grad av barnets alder og modenhetsnivå. Her er det du må hunske på – basert på hvor gammel barna er.
En ærlig, men tilpasset tilnærming kan bidra til å redusere forvirring, frykt og skyldfølelse hos barn.
Uavhengig av alder er det viktig å huske at barnas behov for kjærlighet, trygghet og stabilitet er uendret.
Ved å tilpasse informasjonen med tanke på hvilken alder barna er i, og gi dem rom til å føle, kan du hjelpe dem med å navigere gjennom en av livets mest utfordrende overganger. Slik gjør du det:
For de minste (0-6 år): Fokuser på det praktiske og trygghet
Små barn lever i stor grad i nuet og forstår verden gjennom konkrete erfaringer. Deres største bekymring vil være hvem som tar vare på dem, og om deres daglige rutiner blir påvirket.
Enkelhet og gjentakelse: Bruk få og enkle ord. Forklar direkte at “Mamma og pappa skal ikke bo sammen lenger, men vi skal begge bo i nærheten og fortsette å elske deg veldig høyt.” Gjenta dette budskapet ofte.
Praktisk fokus: Vektlegg hvem som henter i barnehagen, hvem de skal sove hos, og at de fortsatt vil ha sine leker. For eksempel: “Du skal sove hos mamma på mandager, onsdager og annenhver helg, og hos pappa på tirsdager, torsdager og annenhver helg.” Bruk gjerne en enkel kalender med bilder for å visualisere.
Unngå detaljer og “hvorfor”: Små barn trenger ikke å vite årsaken til bruddet. Det kan være for overveldende og forvirrende. De forstår ikke komplekse relasjoner eller voksne følelser.
Betryggelse: Forsterk budskapet om at dette ikke er deres feil, og at både mamma og pappa fortsatt vil være der for dem og elske dem uforbeholdent.
Se video: Slik kan barn og ungdom best takle en skilsmisse
For skolebarn (7-12 år): Klarhet, følelser og forutsigbarhet
Denne aldersgruppen begynner å forstå mer abstrakte konsepter og kan føle sterke følelser som sinne, tristhet og frustrasjon. De vil ofte ha spørsmål om “hvorfor” og “hva nå”.
Enkle forklaringer: Du kan gi litt mer informasjon om hvorfor skilsmissen skjer, men hold det generelt og nøytralt. For eksempel: “Mamma og pappa har prøvd å løse problemene våre, men vi har funnet ut at vi fungerer bedre som venner, og at vi ikke skal bo sammen lenger.” Unngå å legge skyld på den ene forelderen.
Normaliser følelser: Anerkjenn at det er lov å være lei seg, sint, forvirret eller til og med litt lettet. Si ting som: “Jeg forstår at dette er vanskelig å høre, og det er helt ok å være lei seg.” Oppfordre dem til å snakke om følelsene sine.
Forutsigbarhet: Forklar konkret hva endringene vil innebære for deres daglige liv: hvor de skal bo, hvilken skole de skal gå på, og hvordan samværet blir. En visuell kalender eller enkle ukeplaner kan fortsatt være nyttig.
Bekreft foreldreskapet: Understrek at selv om foreldrene ikke lenger er et par, er de fortsatt et team når det gjelder barna. “Vi vil alltid være mammaen og pappaen din, og vi vil alltid samarbeide for at du skal ha det bra.”
Les også: Nyttig film om hvordan et barn opplever foreldrenes samlivsbrudd
For tenåringer (13+ år): Respekt, åpenhet og rom for prosessering
Tenåringer er mer kognitivt utviklet og kan forstå komplekse situasjoner, men de er også i en sårbar periode med identitetsutvikling. De kan reagere med sinne, isolasjon, sorg eller opprør.
Respekt og åpenhet: Vær forberedt på å svare på mer detaljerte spørsmål om “hvorfor”. Del informasjon ærlig, men unngå å involvere dem i voksne konflikter eller å bruke dem som fortrolige.
Valider følelser: Tenåringer kan føle en dyp sorg over tapet av familielivet de kjente. Anerkjenn og valider følelsene deres, selv om de uttrykkes på måter som er utfordrende (f.eks. sinne eller tilbaketrekning). “Jeg ser at du er veldig sint nå, og det er greit å føle det. Jeg er her hvis du vil snakke.”
Involver og informer: Involver dem i diskusjoner der det er passende (f.eks. valg av aktiviteter, transport), men ikke legg press på dem til å ta beslutninger de ikke bør ta. Informer dem om større endringer i god tid.
Gi rom og støtte: Tenåringer trenger ofte tid og rom til å bearbeide følelsene sine på egen hånd. La dem vite at du er tilgjengelig, men press dem ikke. Oppfordre dem til å snakke med andre voksne de stoler på, som en tante/onkel, besteforeldre, lærer eller skolepsykolog.
Fokus på fremtiden: Snakk om hvordan livet vil se ut fremover, og hva som forblir stabilt. Gi dem trygghet om at de fortsatt kan oppnå sine mål og drømmer.
Les også: Samvær etter samlivsbrudd: Slik skaper dere en god avtale for barna
Foto: Pexels / Kindelmedia
